Sider

onsdag 24. mars 2021

Autistisk gull, puslespill og hakekors


2. april er «verdens autismedag». En merkedag vedtatt av FN for å spre kjennskap til og kunnskap om autisme. Mange velger også å markere hele april i autismens navn.

«En FN-dag for autister, det må jo være bra!» tenker du kanskje. Svaret er både ja og nei. Intensjonen er nok god, men ikke alle kampanjene som popper opp til anledningen er det samme. Så hvordan vet du hva å lytte til, i jungelen av informasjon der ute? Jo, det vil jeg fortelle deg i dag. Og jeg ber en inderlig bønn om at du lytter til siste linje <3


Puslespillbrikken


Et autisme-symbol først etablert av britiske «National Autistic Society» tilbake i 1963. Symbolet den gangen viste et barn som gråt inne i en puslespillbrikke, og skulle symbolisere hvordan autisme er en «puzzling» (merkelig, gåtefull, uforståelig) tragedie som barn lider av. Organisasjonen har senere endret sin logo og gått vekk fra puslespillbrikken som symbol. Men så mange andre har for lengst adoptert symbolet puslespilbrikken. Felles for de fleste av dem er at de jobber utifra en holdning om at autisme er en feil, og en tragedie som bør nedkjempes. Holdninger som er svært skadelige for autisters helse, velvære og mulighet for selvkjærlighet, aksept og tilrettelegging.

Puslespillbrikker, ofte presentert i sterke primærfarger av rødt, blått og gult, vekker tanker om barn og barnslighet, det å «mangle en brikke», eller å være en utfordring, et mysterium å løse. Alle svært uheldige assosiasjoner som støter og sårer mange av oss som symbolet liksom skal representere.

Autistiske barn vokser opp til autistiske voksne. Og slik voksne utgjør majoriteten av befolkningen generelt, utgjør voksne også majoriteten av autister. Vi skal ikke glemme barna! Selvfølgelig ikke! Men symboler som retter tankene spesifikt i retning av barn gjør det lett å glemme oss voksne autister. Det gjør det lett å tenke på autisme som noe som kun gjelder de yngste aldersgrupper. Noe man vokser ut av. Og slik blir vi glemt, oversett og overlatt til oss selv når vi blir «for gamle».

Vi er heller ikke umodne om vi ikke møter samfunnets generelle standard og forventninger. Vi er annerledes, med andre styrker og kvaliteter, og vår standard er en annen. Like moden, like god, bare annerledes. Og slik en fisk ikke klatrer i trær, og en ape ikke dyptvannsdykker, vil nok ikke du nå opp til alle våre standarder heller. Vi mangler ingen brikke. Vi er komplett, bare annerledes.

Du føler kanskje vi er en utfordring du vil løse. Du synes kanskje vi er vanskelige å forstå. Det er naturlig, men dette er ikke et unikt, autistisk problem. Det er en toveisgreie. Misforståelser og utfordringer er en del av det kulturkræsjet som oppstår når to personer med ulike fungeringsmåter, opplevelser og virkeligheter møtes uten kjennskap til den andres realitet. Det oppstår ikke bare på tvers av nevrotyper, men på tvers av f.eks. landegrenser, subkulturer eller religion. Du synes kanskje japanere, hinduismen eller gothkulturen har uforståelige skikker og væremåter, men du klistrer ikke puslespillbrikken på alt som er fremmed, gjør du vel?

Det å bli stemplet som denne merkelige og uforståelige er en sårende, fremmedgjørende følelse som lukker dører mellom «oss» og «dem». Og hva skjer dessuten når «mysteriet» er løst? Når samfunnets kunnskap om autisme øker, og vi bedre lærer å forstå hverandre? Er det da vi bytter symbol?
«Kle deg etter rollen du ønsker, ikke rollen du har», er det et uttrykk som sier. Gjelder det bare klær, eller autismeforståelse også?


Lys det opp blått

«Lys det opp blått» er en kampanje det nesten er umulig å overse i april måned. Eller «light it up blue» som den heter på opprinnelsesspråket. En kampanje hvor kjente landemerker verden over, fra Det hvite hus i Washington til Operahuset i Sidney, Giza-pyramidene i Egypt, Jesusstatuen i Brasil og den kinesiske mur bades i blått lys. Flere norske bygg har også slengt seg med på trenden, og lyst opp i blått på verdens autismedag i flere år.
Vi som ikke har haugevis av blå lyskastere liggende oppfordres til å kle oss i blått, tenne blå lys i vinduskarmen, poste blå puslespillbrikker, rammer og duppeditter i sosiale media.

STOPP!

Jeg vet at de aller fleste som kaster seg på denne kampanjen gjør det av aller beste mening og i aller beste tro. Men det hjelper oss dessverre ikke slik som du tror.

«Hvordan ble blått fargen for autisme?» Spør du det autistiske samfunnet vil du få høre at den faktisk ikke er det. Blåfargen ble for alvor etablert som symbolfarge for autisme av den amerikanske organisasjonen «Autism Speaks». En organisasjon som blant autister er kjent som både fiendtlig og skadelig. Mange går til skrittet og kaller den en hat-organisasjon, da deres hovedformål er å «bekjempe» autisme som den tragedien de mener det er.

Senere har fargen blitt adoptert av mange andre store organisasjoner rundt omkring i verden som jobber mot autisme, og for det å gjøre oss mest mulig lik alle andre. Til tross får våre stadige rop om den skaden slike holdninger og prosesser påfører oss. Ved å spre den blå fargen som et symbol på autisme bidrar du til å støtte slike organisasjoners arbeid for å utslette vår eksistens. Du bidrar riktig nok til oppmerksomhet rundt autisme, men ikke til at vi blir akseptert, lyttet til og forstått. Du bidrar til oppmerksomhet rundt autisme som et problem som må slås ned på, motarbeides og settes stopp for.
Du gjør det fordi du mener vel, men det skader oss. Og nå som du vet det ber jeg deg, som en faktisk autistisk person som selv kjenner på kroppen effekten av slike kampanjer; Ingen flere puslespillbrikker og blå lys i år. Vær så snill!


___


Så du vil gjøre noe for autister denne dagen eller måneden?
Det er flott!
Støtt autistiske stemmer og organisasjoner drevet av og for autistiske personer, spre den informasjonen vi deler, og bli med på VÅRE kampanjer med de farger, symboler og intensjoner vi autister selv sier at hjelper oss!

Evighetstegnet

Evighetstegnet er godt etablert som autismesymbol blant faktisk autistiske talspersoner og organisasjoner. En regnbuefarget variant av evighetstegnet har lenge vært symbolet på nevrodiversitet; idéen om at det finnes flere naturlige måter å være menneske på, og at alle nevrotyper må aksepteres og respekteres som en fullgod del av samfunnet. En regnbue av ulike nevrotyper uten noen begynnelse eller noen slutt. Alle del av den samme menneskeheten. Et spekter av naturlig ulikhet som alltid har eksistert, og alltid vil eksistere.
Autisme er en av disse nevrotypene, en av fargene i det evige spekteret av menneskehet. Vi er autistisk gull!


Autistisk gull

Blått er feilslått, og vi er full av gull.
Ja, for det er vi. Vi er sjeldne, unike og verdifulle. Vi er ikke noe gjennomsnittlig all around metall; kan ikke brukes til alt. Men der hvor vi er gode er vi fantastisk! Du ville ikke laget stekepannen eller grunnmuren din av gull. Ikke hadde det holdt særlig lenge, og det hadde vært sløsing av en verdifull ressurs. Gull er nyttig i samfunnet, og en viktig komponent i elektronikk, datakomponenter, medisin og romteknologi. En liten dæsj med gull piffer opp omgivelsene, og beriker det smykket eller den vasen den omgir seg med. Slik er vi autister også; Fantastisk på vår egen måte, med våre egne verdier og styrker, og en berikende, verdifull ressurs i samfunnets mangfold av grunnstoffer og nevrotyper.
Det kjemiske symbolet for gull i periodetabellen er Au. Au for aurum, det latinske navnet for gull. Au for autisme, nevrodiversitetens gull. Rent og naturlig, unikt, sjeldent, verdifullt og viktig. Ikke grav oss ned i blått, men la oss skinne som det gullet vi er! Autistisk gull for aksept og verdsettelse av autister!


___


Om du vil bruke det regnbuefargede evighetstegnet for nevrodiversitet eller gull spesifikt for autisme er opp til din egen preferanse. Begge deler er bredt akseptert i det autistiske miljøet.

Du vil også møte autister som selv liker puslespillbrikken, eller kler seg i blått på autismens dag. Ingen gruppe er fullstendig ensartet, og i alle samfunnsgrupper finner du meninger som avviker fra gruppens generelle oppfatning. Men jeg står 100% trygg i min sak når jeg løfter evighetssymbolet som majoriteten av det autistiske samfunnets samlede preferanse. Bruk dette når du ønsker farger og symboler for å støtte vår kamp om aksept og forståelse.

Om du er en av dem som bruker blått og puslespillbrikker som autismesymbol, og mener at symbolikken jeg har snakket om her er helt misforstått. Om du tillegger dem helt andre betydninger og tanker fullspekket av aksept og respekt, og kanskje føler deg litt angrepet i denne bønnen jeg ytrer. Jeg klandrer deg ikke. Jeg tviler ikke på deg eller dine intensjoner. Hva jeg ønsker er å dele med deg hva den store majoriteten av autister ser, føler og tenker når vi ser denne symbolikken i bruk, slik at du kan ta en opplyst og informert beslutning om hva du ønsker å bruke. Hvilken «side» du vil assosieres med i våre autistiske øyne.

Et hakekors var opprinnelig et positivt symbol på kjærlighet og lykke, og i noen kulturer er det det fortsatt. Men vil du tviholde på symbolet når du vet hvilken betydning, hvilke følelser og assosiasjoner det vekker i så mange? Puslespillbrikken er på mange måter autismens hakekors. Et symbol som noen ganger er oppriktig godt ment, men som minner oss om all den urett vi har vært utsatt for igjennom årrekker, og om alt det vonde og skadelige som fremdeles foregår, og som vi kjemper mot hver dag.

Så ikke send oss hakekors for hell og lykke, og ikke send oss blå puslespillbrikker heller.
Det er min autistiske bønn, på vegne av meg selv og mine autistiske nevrofrender.

La oss feire verdens autismedag, dere!

1 kommentar:

  1. Veldig grei oppsummering om autisme og bruk av symboler. Jeg har hatt Aspergers diagnosen i ett år ca og syntes selv dette var veldig oppklarende ∞

    SvarSlett