Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne dette. Det er
så mye jeg vil si på en gang, og alt føles like viktig. Jeg har
forsøkt så mange ganger, og startet på minst 7-8 tekster allerede
som alle har gått rett i søppeldunken. For når det blir for mange
valgmuligheter, og for mange tanker på en gang, så klarer jeg ikke
velge, og jeg blir tom for ord.
Når jeg tenker etter er det faktisk litt av et paradoks. Jeg prøver absolutt så godt jeg kan å finne riktig måte å dele med dere på hva autisme kan være, men det er så utrolig vanskelig å få det til å komme riktig ut, fordi jeg er autistisk.
Så der var katta ute av sekken. Kanskje det gjør det litt lettere herifra?
Jeg har vurdert fram og tilbake i lang tid om jeg ville dele dette med omverdenen eller ikke.
På den ene siden har jeg vært redd for stigmaet og misforståelsene som stereotypiene bringer med seg. Redd for å bli vurdert annerledes, selv om jeg ikke har forandret meg. Eller for at det skal bli et humoristisk tema som blir dratt fram hver gang anledningen byr seg. Og kanskje aller mest er jeg redd for hva jeg ikke kan forestille meg. For hvilke reaksjoner og scenarioer som kan oppstå som jeg selv ikke på forhånd har klart å tenke ut og forberedt meg på. Man vet jo aldri. Og har jeg først fortalt, så kan jeg aldri ta det tilbake.
Når jeg tenker etter er det faktisk litt av et paradoks. Jeg prøver absolutt så godt jeg kan å finne riktig måte å dele med dere på hva autisme kan være, men det er så utrolig vanskelig å få det til å komme riktig ut, fordi jeg er autistisk.
Så der var katta ute av sekken. Kanskje det gjør det litt lettere herifra?
Jeg har vurdert fram og tilbake i lang tid om jeg ville dele dette med omverdenen eller ikke.
På den ene siden har jeg vært redd for stigmaet og misforståelsene som stereotypiene bringer med seg. Redd for å bli vurdert annerledes, selv om jeg ikke har forandret meg. Eller for at det skal bli et humoristisk tema som blir dratt fram hver gang anledningen byr seg. Og kanskje aller mest er jeg redd for hva jeg ikke kan forestille meg. For hvilke reaksjoner og scenarioer som kan oppstå som jeg selv ikke på forhånd har klart å tenke ut og forberedt meg på. Man vet jo aldri. Og har jeg først fortalt, så kan jeg aldri ta det tilbake.
På den andre siden er det nettopp
disse tankene som også motiverer meg til å dele min historie. Fordi
bare ved å dele av realitetene kan man bryte stigmaet, løse opp i
misforståelsene og feie misvisende stereotypier av banen. Jeg er
kanskje redd for fordommene og latterliggjøringen jeg risikerer å
møte om jeg deler. Men om jeg ikke deler, sitter fremdeles de samme
menneskene der med de samme fordommene og nedverdigende tankene. De
bare vet ikke at det er meg de tenker dem om, og jeg får ikke
muligheten til å vise dem at de tar feil.
Jeg tar den muligheten.
Du tror kanskje du vet hva autisme er, og hvordan det «ser ut» på utsiden. Kanskje kjenner du noen som er åpen om diagnosen. Kanskje har du sett noen på TV, eller lest om noen i en bok eller reportasje. Eller kanskje opplever du at du bare «vet», uten helt å være klar over hvor lærdommen har kommet fra. Jeg forstår deg godt. Jeg pleide å tro det samme.
Jeg har hatt venner, til og med en samboer, som har vært åpne om å være på autismespekteret. Og selv om vi hadde mange liknende styrker og utfordringer, var vi allikevel så ulike at jeg ikke forstod at den samme identiteten også passet på meg. Stereotypiene er faktisk så godt innarbeidet at selv leger og psykologer ofte misforstår hva autismespektertilstander egentlig er, og hvordan det kan «se ut» utenpå.
Det er et uttrykk som verserer i det autistiske samfunnet som sier at «har du møtt én autist, så har du møtt én autist». Og det er så sant som man får sagt det. Mennesker på autismespekteret er like ulike som alle andre mennesker i samfunnet forøvrig. Noen har væremåter og handlinger som veldig synlig skiller seg fra normen, og som lett kan få noen til å tenke at «slik er det autismespektertilstander ser ut», men ingen av handlingene er felles for alle autister. Og ingen av handlingene er definerende for hva autismespektertilstander egentlig er, eller hvordan de oppleves på innsiden.
Jeg tar den muligheten.
Du tror kanskje du vet hva autisme er, og hvordan det «ser ut» på utsiden. Kanskje kjenner du noen som er åpen om diagnosen. Kanskje har du sett noen på TV, eller lest om noen i en bok eller reportasje. Eller kanskje opplever du at du bare «vet», uten helt å være klar over hvor lærdommen har kommet fra. Jeg forstår deg godt. Jeg pleide å tro det samme.
Jeg har hatt venner, til og med en samboer, som har vært åpne om å være på autismespekteret. Og selv om vi hadde mange liknende styrker og utfordringer, var vi allikevel så ulike at jeg ikke forstod at den samme identiteten også passet på meg. Stereotypiene er faktisk så godt innarbeidet at selv leger og psykologer ofte misforstår hva autismespektertilstander egentlig er, og hvordan det kan «se ut» utenpå.
Det er et uttrykk som verserer i det autistiske samfunnet som sier at «har du møtt én autist, så har du møtt én autist». Og det er så sant som man får sagt det. Mennesker på autismespekteret er like ulike som alle andre mennesker i samfunnet forøvrig. Noen har væremåter og handlinger som veldig synlig skiller seg fra normen, og som lett kan få noen til å tenke at «slik er det autismespektertilstander ser ut», men ingen av handlingene er felles for alle autister. Og ingen av handlingene er definerende for hva autismespektertilstander egentlig er, eller hvordan de oppleves på innsiden.
Autisme er i utgangspunktet ikke
synlige utenpå. Autisme er ikke en annen måte å oppføre seg på,
men en annen måte å tenke, føle, sanse, oppleve og forstå verden
på. Og om man tenker, føler, sanser, opplever og forstår verden
annerledes, så kan det naturlig nok resultere i at man oppfører seg
annerledes også. Men en annerledes væremåte er en bieffekt av en
annerledes nevrologi, og ikke et definerende utgangspunkt. Og hvordan
vi opplever verden, og hvordan vi reagerer på de opplevelsene vi
har, er også svært ulikt for alle autister. Akkurat som for alle
andre.
Så glem alt du tror du vet om autisme, og møt meg med et åpent sinn. Så skal jeg ta deg med på en reise inn i min verden, min virkelighet, slik jeg opplever den. Det vil ikke være en reise inn i autismens verden, slik alle autister opplever den. Det er som sagt ikke mulig. Men det vil gi deg et innblikk fra innsiden i hvordan det KAN være å leve med en autismespektertilstand.
Kanskje vil det gi deg litt ny forståelse av mennesker du kjenner eller møter i hverdagen. Og kanskje kan det gi noen en støtte i hverdagen, en følelse av forståelse og av å være mindre alene i en annerledes virkelighet. Kanskje kan det gi noen hjelp til å forklare seg og sine utfordringer. Og kanskje kan det hjelpe til med å snu negative tanker rundt noens annerledeshet om til respekt for deres styrke til å håndtere en verden som ikke er skapt for dem.
For styrken til å leve et liv på en annen planet,
hvor «ingen» er som deg,
og alt er ulogisk og fremmed,
hvor du må trekke på deg kostymet hver dag og late som om du også kommer fra «Mars»,
og delta i det store skuespillet som er omverdenen,
hvor alle andre fikk manuset
Så glem alt du tror du vet om autisme, og møt meg med et åpent sinn. Så skal jeg ta deg med på en reise inn i min verden, min virkelighet, slik jeg opplever den. Det vil ikke være en reise inn i autismens verden, slik alle autister opplever den. Det er som sagt ikke mulig. Men det vil gi deg et innblikk fra innsiden i hvordan det KAN være å leve med en autismespektertilstand.
Kanskje vil det gi deg litt ny forståelse av mennesker du kjenner eller møter i hverdagen. Og kanskje kan det gi noen en støtte i hverdagen, en følelse av forståelse og av å være mindre alene i en annerledes virkelighet. Kanskje kan det gi noen hjelp til å forklare seg og sine utfordringer. Og kanskje kan det hjelpe til med å snu negative tanker rundt noens annerledeshet om til respekt for deres styrke til å håndtere en verden som ikke er skapt for dem.
For styrken til å leve et liv på en annen planet,
hvor «ingen» er som deg,
og alt er ulogisk og fremmed,
hvor du må trekke på deg kostymet hver dag og late som om du også kommer fra «Mars»,
og delta i det store skuespillet som er omverdenen,
hvor alle andre fikk manuset
bortsett fra deg,
det er en styrke det står respekt av.
Bli med, så skal jeg vise deg!
Bli med, så skal jeg vise deg!
